Case study 1: forfangenhet

"Han skal slaktes til våren"

2008

Midten av november var eg i Valdres på besøk hos 2 av mine vener. Eg skulle trimme deres 2 Islandshestar.

Eg starta med barfot-trimming i 2003. Først trimma eg mine eigne hestar etter å har vore på kurs med Renè Bratland. Etter kvart var det vener som spurte meg om ikkje eg kunne trimme deres hestar. Eg har sidan vore på fleire kurs både med Renè og med Sigbjørn Ånes og Kleo Delaveris. Fleire og fleire har spurt meg om eg kunne trimma hestane deres. Eg har trimma og trimma og fått meir og meir erfaring. Nokre gongar har eg komme over høver som er utanom de vanlege. Høver som har fått meg til å banne over, at eg ikkje kan nok til å utføre ein trim der eg har vore skikkelig nøgd med resultatet. Det var då eg bestemte meg for å ta et to-årig studie i barfottrimming. Det blir på Ås og startar opp i januar 2009.

Det var skikkelig vinterstemning i Valdres då den første snøen hadde nett lagt seg. Store gran og furu trær bøygde seg under vekta av snøen. Iskrystallar glinsa i sollyset som magisk støv.

Ein av hestane til venninen min var forfangen; Helin, ein flott, stor og svart Islandsvallak på 13 år. Eg begynte å trimme høvene hans. Her var det om å gjøre å senke hælane for å få hovbeinet parallelt med bakken og kronrandsvinkelen så nær 30 grader som mulig samt å korte inn tåa.

     "Han skal slaktast til våren" fortalte eigaren. Hun var oppgitt over at han ikkje fungerte og at ho ikkje kjente til nokon i nærleiken som kunne gi han den oppfølging han trengd. Han trengte å beskjæres ein gong i veke, og eg hadde ikkje høve til å reise dit så ofte, då det tar meg 2 timer å køyre frå Aurland til Valdres.

Eg retta meg opp og tok ein pause frå beskjæringa mens eg såg på hesten;

     "Det var synd. Det hadde vore interessant å beskjære han under barfot utdanninga".

     "Viss du vil ha han så kan du få han!" sa eigaren generøst.

Tankane mine gjekk i sirklar. Eg har to Islendinger frå før og til sommaren vil det bli tre då den eine hoppe mi er drektig. Korleis skulle eg få plass til enda ein hest? Eg var sikker på at eg kunne få han frisk og redda han frå slakt samtidig som eg ville lære ein heil masse undervegs. Dette var ein sjans eg ikkje kunne slå ifrå meg.

     "Ja, tusen takk, eg tar han" hørte eg meg sjølv seie. Eg tilbø å betale slaktepris på han, men det ville ikkje venninen min vite av.
 

Det passa meg i grunn best å henta Helin etter jul så vi avtalde at eg skulle komme attende då med hestehengar.

Eg reiste heim til Aurland neste dag etter ein kveld med god mat, drikke og badstu. Lukkeleg over den nye hesten min! Helin er femgjengar med pass som hovud gangart. Han er vand med fjellturar og har vore brukt mykje som kløvhest. Ein herleg hest som er snill som dagen er lang. Eg gleda meg til å få han heim til Aurland så at eg kunne fortsetta rehabiliteringa.

Da eg kom heim sendte eg ein e-mail til Kleo og Sigbjørn med "før og etter" bildar av høvene til Helin, og fortalte om helgens anskaffing. Ikkje lenge etter ringte telefonen. Det var Kleo;

     "Ventar du til etter jul er det ikkje sikkert at den hesten fortsatt er i live!"  

Ho forklarte at tilstanden til Helin var kritisk; det kunne fort skje at han ble mye verre. Det stakk dypt i meg og eg fikk plutselig hastverk med å hente han. Eg ringte venninen min og avtalt at eg skulle hente han den veka.

Været var eg heldig med; det var bra føre over Filefjell. Styggevær var meldt seinare same dagen. Turen heim brukte eg god tid på og stoppa innimellom for å sjekke Helin og la han kvile. Det er ikkje berre berre å transportera ein forfanga hest, men det var nok for det beste i hans tilfelle. Alternativet var mykje verre. 
 

Tilbake i Aurland på arbeidsplassen min (Sogn Jord- og Hagebruksskule) var det blitt seint på ettermiddag. Litt for seint å sleppa han ut med mine hestar. Så då satt eg Helin i ein stor boks etter at eg hadde gått ein kort tur med han for at han kunne strekkje på seg. Eg så nærmare på pelsen hans; den var sveitt og klissete på sidene og under magen. På ryggen krølla håret seg litt. Tankane mine gjekk til "Cushings" ein tilstand som er tilknytte stoffskifte problem. Stoffskifte problem er noe so forfangenheit kan føre med seg. Eg tok tempen hans men feber hadde han ikkje. Over neseborene hans var det hovent.

Appetitt derimot hadde han. Eg hadde tatt med litt av det fôret han var vant til i Valdres for at fôrovergangen ikkje skulle væra så brå.

Neste dag kjørte eg han heim til der eg hadde mine to hestar; Assa på 17 år og dotter hennar, Yrsa på 3 år. Begge to er sjølvstendige damer med masse sjølvtillitt. Dei går på et stort område ved ei elv, så det er ikkje mangel på plass til han Helin og. Bevegelse er viktig for hestar med forfangenhet.

 
Det ble mykje slåssing, hvin og hyl. Da ting roa seg var det tydelig at Assa var sjef, Yrsa var "wannabe" sjef men syntes samtidig at det var litt spennande å ha ein kar i flokken; ein som ho kunne tøffe seg litt med.

Når ein er sjuk bruker ein mykje energi på å jobba med sjukdommen.

Så var det om å finne fram til ein blanding av tilskuddsfôr som eg kunne gi Helin.

Eg rådførte meg med fleire; min gode venn, Karen (http://hestekaren.blogspot.no/) og Kleo.

Eg fikk ein trong til å lese all litteratur om forfangenhet eg kom over. "Who's afraid of founder?" skrevet av Dr. Hiltrud Strasser. Eg har fått mykje ut av å lese den boka.

Når det gjelder tilskot kan det være lurt å tilby det til hesten før du skjule det i fôret hans. Ein hest vil ofte velge det den trenger av planter og urter. Så lenge som den ikkje har matnød har det vist seg at hesten ofte vel å ete giftige planter for å få hjelpe mot ein eller annen plage som den har. (Det finnes sjølvsagt unntak for dette da det er ikkje alle hestar som har like mye vett). Det kan være lurt å legge merke til kva for planter hesten velgar å ete da det kan gi oss ein pekepinne på hesten’s tilstand. Mange av de medikamenter som vi kjøpe frå apoteket har sitt opphav frå mye av det vi finn i naturen.

Da Helin hadde roa seg ute la eg merke til at han åt ryllik nesten febrilsk. Ryllik er blant anna betennelseshemmande. Betennelseshemmande medikamenter gis til hestar med forfangenhet. Gurkemeie er og betennelseshemmande. Eg tilbøy han det og han ville ha det.

Per i dag får Helin fylgjande ein gong for dagen:

l        6 dl Spillers "Happy Hoof" (ein fôr spesielt til hester med forfangenhet)

l        1 neve tang mjøl (hjelper stoffskifte)

l        1 skje hvitløkspulver

l        450 g Equilibra

l        1 ss gurkemeie (betennelseshemmende)

l        1 dl ringblomstolje (ringblomsthoder lagt på norgesglass, tildekket av olivenolje og latt stå i sola i 3 veker. Vendt dagleg)

l        et halvt blad aloevera gel

Fem veker etter eg hadde begynt å beskjære Helin var eg ikkje i tvil at han har komma seg. Eg fryder meg over å se han bevege seg bedre og bedre for kvar gong eg beskjære han. Han hadde poser under augna da han kom. Eg innbiller meg at posane held på å forsvinner.

Eg trur han visste at han var gitt opp og at han skulle slaktast. Ein helg fekk eg besøk av ein venninne; Birgitte. Av og til får ho inn tankar frå dyr. Da vi satt og drakk kaffe sa ho plutseleg; ”hunden din likar ikkje maten sin”. Det stemte; eg hadde nett skiftet fôret hennar og Bonnie var ikkje glad i det nye fôret. Vi gikk ut og helste på hestane. Da ho sto ved sidan av Helin sa ho; ”Han likar deg. Du er reddande engelen hans”. Da kjente eg at eg ble varm inni meg, og rørt.

Har beskjært han ein gong i veke og har fått ein del vegleiing frå Kleo og Sigbjørn. Dei har vore flink til å gi meg råd og ros.

Eg ble litt skremt da eg begynt å korte inn tåen og så bare hele lamellen blotte seg. Det ligner gjellene på ein fisk. Kleo beroliget meg over at det er helt i orden og at det er bare dødt; tåveggen måtte ikkje komme ned i bakken for da vil hælene vokse meir framover.

På søndag av den femte veke merket eg at pelsen under magen til Helin var helt tørr for første gang sida han kom hit! Eg kunne børste ut alt det guffne og pelsen såg normal ut! Ein liten seier! Da ble eg veldig glad :)

Eg er fast bestemt at eg skal gjer mitt beste for at han skal bli frisk.

I februar, 3 mnd etter eg hadde begynt med beskjæring, var det 2 hovbyller på det eine bakbein. Hovbyll er hovens naturlege måte å kvitte seg med dødt vev eller vev som ikkje kan heles.

Mens eg sto der og skuet hestane mine tenkte eg at før så var det å ha 2 hestar ein hobby. Nå er det ingen hobby; det er ein livsstil!

Vidare vil eg sei at denne måten eg har brukt på å behandle Helin for forfangenhet er ingen fasit. Det finnes mangen årsaker til forfangenhet. Det viktigeste er å finne og eliminere årsaken, og deretter å ta kontakt med ein dyktig dyrlege og barfottrimmer. Og tenk positiv! Dette smitte over på hesten din.

Høyre fram; før trimming 08.11.08

Høyre fram 16.06.09

Nå kronranden er tilnærmet 30 grader med bakken (sett fra siden) så er den nedre kanten av hovbeinet parallel med bakken; da blir vekten fra hesten fordelt jevnt og optimalt langs den). På dette bildet er kronranden er nesten parallel med bakken; da står hovbeinet på tuppen, og lamellene (som hefter hovbeinet fast til hovveggen) er svekket. Da er det lite som hindrer at hovbeinet blir som en kile og jobber veien ned, og i verste fall, gjennom sålen




Her har eg senket hælene og kortet inn tåa. Avstanden mellom de nye vekstringene som vokser ned fra kronranden har jevnet seg ut. Lengerre ned på hoven er de tettere sammen ved tåa fordihoven vokser seinest der det er mest trykk/motstand. 

10.07.11 Helt frisk

For å se hvor tåen skal ende så må man finne ut hvor hoven har sin naturlig overullingspunkt. Da ser man (fra siden) på den øverste tredjedelen av hovveggen; hvilke vinkel den har, så forlenger man den linjen ned til bakken. Akkurat der den linjen treffer bakken har hesten sin naturlige overullingspunkt. Dersom hovveggen har avvikk og tåa er for lang (som på bilder over) vil kreftene fra overulling dra hovveggen og strekker den fremover. Tenk hvordan det hadde vært hvis du hadde lange negler og prøvde å rulle fingertuppene over på den samme måten som hoven til hesten gjøre; det vert nesten tilsvarende til om du hadde revet fingerneglene dine oppover.. I hesten sin tilfelle vil dette svekke lamellranden og videre lamellforbindelsen oppover hovveggen. Du vil se en strekkt lamellrand, som vist på bildet under.

12.02.09

Her, til venstre, ser du blod blandet med sårvæske som et resultat av forstyrrelse av og svekkelse i lamellforbindelser og blodsirkulasjon i hoven.

Høyre fram 16.10.10 Helt frisk!

Her til høyre er hovveggen glatt og jevn. Eg kunne nok ha laget til en finere overgang på rullen rundt tåa..

Høyre fram 08.11.08 før trimming

Høyre fram 27.06.10

På bilde til høyre har hoven vokst ned en tett og fin forbindelse i lamellranden, uten separasjoner.
Under er det et nærbildesom viser strekkt lameller, samt et hull, trolig etter en byll.









 

Røntgen av høyre fram tatt februar 2010. Dyrlegen sa at han tvilte

på at hesten noensinne hadde vært forfangen, inntil eg viste han bildene

av høvene.

 

Helin er utrolig flink til å fote seg i terrenget
Tatt 30.07.10

På kløvtur til fjells. Overnattet på hytte og satt garn :)

 

Helin er friskmeldt og kan gå på beite. Han ble solgt i 2011 og lever i beste velgående. Det gjenstår å si at man må passe på at hester som har vært forfangen ikkje skal bli overvektig. det er og særlig viktig med gradvis tilvenning til beite og at de ikke slippes for tidlig på beite, ihvertfall ikke når det fortsatt er frost på nettene. Dette er fordi det blir mye fruktan (sukker/lettløselige stivelse) i graset.

14.11.08

 

27.06.2010