Det er nok en del folk som hadde syns at dette var grotesk. Når vi spiser kjøtt så vil vi helst ikke vite at et dyr måtte dø for at vi skal kunne nyte et godt kjøttmåltid. At kjøttdeig og pølser er noe som man kjøper i plastemballasje fra butikken. Vi vil helst ikke vite sannheten. Eg liker å kalle en spade for en spade. Eg liker å utfordre grenser og tanker til folk. Å provosere. Fordi ingen som spise kjøtt, bruke skinn og lær, og ull produkter kan si noe imot det eg produsere.
Eg var vegetarianer i 6 år før eg flyttet til Norge fordi eg likte ikke måte dyr ble behandlet og holdt på. Da eg flyttet til Svalbard i 1990 måtte eg spise kjøtt. Da eg syns at det smakte godt med en gryte med reinsdyr bestemte eg at dersom eg skulle fortsette å spise kjøtt måtte eg være i stand til å skaffe det kjøttet sjøl for å 'fortjene' å spise det. Å dra på reinsdyr jakt. Så gjorde eg det. Eg husker det godt; spenningen med å snike seg inn på et dyr. Da eg la meg ned for å sikte var det som om eg var en annen. Det var ikke meg. Da eg traff dyret, og den datt øyeblikkelig, kjente eg to motstridende følelelser strømme gjennom meg; eg følte meg både ufattelig trist over det eg hadde gjort, og stolt over at eg hadde gjort det. Da eg hadde flådd dyret så var det mer 'mat' eg så enn 'dyret'.
Nå spiser eg stort sett kun dyr som eg slakte sjøl, og vilt som eg får fra naboen. Fordi eg vet at de har hatt et godt liv. Og eg er takknemlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar