Forfangenhet i en Welsh ponni

Eg ble kontaktet av dyrlegen og spurt om eg kunne se på en forfangen Welsh ponni. Ho var 17 år gammel. Da eg kom så var ho liggende, og hadde vært liggende mer og mer de siste dagene. At ho var liggende var fordel for meg for da kunne eg ihvertfall trimme frambeina. hadde hun stått opp så er det lite sannsynlig at ho ville ha kunne stått på 3 bein med den formen som var på hovene da.

Hesten før trimming

Venstre fram før trimming

Venstre fram etter trimming

Bilde 1. Tversnitt av en forfangen hov. Legg merke til vinkelen på fremste delen av hovveggen versus hovbeinet; den har rotert vekk. Sammenlign det med bilde under.

De to bilder over er samme hoven; en forholdvis sunn hov. Når kronranden (hårlinje) er tilnærmet 30 grader til bakken vet man at den nederste kant på hovbeinet er parallel med bakken. Dette er viktig, for da blir vekten til hesten fordelt jevnt og optimalt langs den nedre kant av hovbeinet. Hvis, for eksempel, hælen blir for lang så vil det bli mer vekt på den fremste delen av hovbeinet; lamellene som holder den fremste delen av hovbeinet fast til hovveggen blir overbelastet/stresset, og hovveggen vil begynne å rotere vekk i fra hovbeinet.

 

I tegningen over; tversnitt til venstre viser fordeling av vekten til hesten i en hov med 30 grader vinkel på kronranden. Hovbeinet og hovveggen er parallel. i neste tversnitt har hesten litt høge hæler, og vekten er mer på den fremste delen av hoven. Hovveggen og hovbeinet er fortsatt parallel. I det tversnittet til høyre er hælene veldig høge og hovveggen og hovbeinet er ikke lenger parallel, slik som i bildet 1 av tversnittet av den forfangene hoven.

Bilde over; venstre fram, 4 mnd etter første trim.

 

 

Her, på bilde over, halv veis ned hov veggen der det er gulaktig på den øverste delen, kan man se tydelig hvor hovkapsellen og hovbeinet har fått et tett og god forbindelse. den nederste del er 

hvitaktig; der er lamellene fortsatt strekkt. Dette ser man og framifra. Her forresten kunne eg ha kortet inn tåa mere.

 

Venstre fram før trim

Venstre fram etter første trim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Venstre fram etter femte trim, etter 4 mnd

 

 

Venstre fram før trim

Etter første trim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter femte trim etter 4 mnd

Venstre fram før trim.

Etter første trim. Siden eg ikke har røntgen bilder av hovene har eg ikke rørt sålen foran strålen da eg ikkje visste hvor tuppen på hovbeinet var. Fjerne man såle fra foran av strålen kan man plutselig avdekke tuppen på hovbeinet...

Etter femte trim, etter 4 mnd.

Hesten etter femte/siste trimmen, etter 4 mnd.

Hesten går uten smerter på forskjellige underlag og har vist utrolig fremgang. Eieren har raspet tåe på alle bein imellom trimmene.

Litt om hoven

Hestens naturlig miljø

For å få en bedre forståelse av hoven må vi først ta et kikk på hesten og sin leveforhold i naturen.

Fra naturens side er hesten skapt til å bevege seg og spise nesten kontinuerlig. De har tilgjengelig et utvalg av plantevekster, trær og busker; alt av varierende kvalitet og, for det meste, i begrenset mengder. Her er det snakk om villhester. For å få i seg tilstrekkelig med mat må de bevege seg mellom 2-6 mil over variert terreng, da det kan være langt imellom beiteområdene og mengde med fôr. De får sjøl velger hva de vil spise og de vet hvilke urter de trenger for å holde seg frisk eller hjelpe seg hvis de bli sjuk. Ved å observere hesten din ute på beite kan du legge merke til hvilke vekster hesten velge seg ut; da kan det være en liten pekepinne til helsetilstanden til hesten.

Hesten har en liten magesekk der det er ikke plass til så mye mat; den må ha mat lite men ofte. Hesten bruker om lag 16-18 timer i døgnet på å gå og spise. Det vil og si at de dermed tilbringer mye av tiden sin med hodet ned mot bakken, gressende. De har ingen ”natt og dag” rytme slik som oss mennesker har.

Det kan være langt til vannkilden, og siden de drikker fra en elev eller en vanndam står de som regel i vatnet mens de drikke; hoven blir daglig eksponert til vatn. Dette bidrar til å holde hoven fuktig og elastisk.

Hesten er et byttedyr; dens beste forsvarsmekanisme er flukt. Den trivs best på åpne sletter (i motsetning til oss mennesker, som vil helst være i et oppvarmet hus) der den kan holde utkikk etter fare og ha mulighet til å flykte dersom fare oppstår. Hester er sosiale dyr; de trivs best i en flokk med andre hester, der har de og flere til å være på vakt.

Hver gang hesten setter hoven sin (uskodd) ned på bakken vil hovkapselen utvide seg, og deler av kråken/strålen får kontakt med bakken. Når hovkapselen utvider seg fyller hoven seg med blod. Når hesten løfter hoven sin fra bakken, trekker hovkapselen seg sammen og bidrar til blodsirkulasjon ved at den bidrar til å pumpe blodet tilbake til hjertet.

Hovens utviding og sammentrekning kalles for ”hovspill” eller ”hovmekanism”.

For at hoven skal kunne utvide seg så trenger den tilstrekkelig motstand fra underlaget. Dette gjelder særlig raser med harde hover som for eksempel Islandshest, Araber, Shetlandsponni. Andre raser, som er avlet og lever stort sett på mykt underlag, har en stor bred stråle som dekker mye av sålen; utvidelse av hoven skjer via trykket gjennom strålen.

Fremmed ord

Hovkapselen: den delen av hoven som vi ser, som omslutter hovbeinet og vev.

 

Hovens oppbygning

Innsiden av hovkapselen, og utsiden av hovbeinet, er dekket av lærhuden. Lærhuden er et sjikt med vev som inneholder et omfattende nettverk av blodkar, samt nerver, og sørger for produksjon av hovkapselen. Lærhuden er delt opp i forskjellige seksjoner som utgjør de forskjellige delene av hoven:

• Kronlærhuden ligger i overkant av hoven, og står for produksjon av hornveggen (inkludert hjørnestøttene)
• Sømlærhuden; ligger nett under kronranden, og produserer periople (et lag med svært myk horn med høyt vanninnhold som skal beskytte dette område mot uttørking).
• Lamellærhuden dekker overflaten på framsiden av hovbeinet, og bøye seg skarpt inn under ballene, der hjørnestøttene befinner seg. Lamellærhuden produserer et mykt bindevevsaktig lamellhorn rundt seg, som blir kontinuerlig presset utover av tilveksten av nytt horn. Den treffer den harde hornveggen som vokser nedover fra kronlærhuden og danne en fast overgang med hornet fra hovveggen. Dette er synlig i sålen som lamellranden. Kort sagt, så kan lamelllærhuden sammenlignes på en måte med et stykke borrelås, som hefter hovbeinet og hovkapselen sammen.  

• Sålelærhuden dekker undersiden av hovbeinet, og produserer hovens sålehorn. Sålen trenger 3 ganger så lang tid for å vokse sammenlignet med hovveggen. Det vil si at det tar 3 mnd for å vokse 1 cm, mens hovveggen på en uskodd hov kan vokse om lag 1-2 cm i mnd. En skodd hov bruker om lag dobbel så lang tid. Forskjell mellom hastigheten i veksten av en uskodd og en skodd hov henger sammen med blodsirkulasjon og bevegelse.
• Stråle- og ballelærhuden produserer svært mykt, elastisk horn, som inneholder store mengder vann.

Hovens funksjoner

• Å beskytte innholdet i hoven mot eksterne påkjenninger.
• Å gi godt og sikker fotfeste i variert terreng.
• Støtdemping.
• Assistere hjertet med blodsirkulasjon.
• Kvitte kroppen med overflodige proteiner i formen av horn/hovvegg.
• Å opprettholde konstant temperatur inni hoven for å optimalisere forhold for stoffskifte inni hoven.

 

Når og hvorfor begynte folk å sko hesten?

I middelalderen begynte man å bygge borger. Hestene ble ”oppstallet” innenfor borgens vegger og ble stående i sin egen avføring og urin, som inneholder ammoniakk. Ammoniakk spiser protein, og hoven er laget av protein. I tillegg ble hestene stående mye ro, noe som førte til nedsatt blodsirkulasjon (manglende hovspill) og dermed mindre hov vekst. Hestene ble sårbeint fra oppstalling under disse forhold, og hovene kunne ikke lenger tåle påkjenninger og slitasje fra steinete terreng (i motsetning til hovene hos de hestene som fremdeles ble holdt i store åpne innhegninger).  

En smed fant på, etter hvert, å lage jernsko til hesten. I løpet av et par hundre år gikk de fleste hester med sko.

Hva gjør sko med en hestehov?

Ø      Beskytter hovveggen mot slitasje (den opprinnelige grunn til at hesten ble skodd).

Ø      Vibrasjoner ødelegger hovveggen og skader levende vev:

o       Luca Bein viste i sin doktoravhandling at hestesko vibrerer med en frekvens på rundt 800 hz, en frekvens som er skadelig for alt levende vev.

Ø      Hemmer bevegelsen av sålen og støtdemping.

o       En skodd hest som skritter på asfalt er utsatt for 3 ganger så mye støtkrefter som en uskodd hest i trav på samme underlaget.

Ø      Hemmer hovspill og nedsetter blodsirkulasjon.

Ø      Nedsetter følelse i hoven

Ø      Forårsaker forsnevring av hoven.

Ø      Er med på å forårsake sur stråle.

Ø      Unaturlig ekstra vekt

Ø      Søm ødelegger hovveggen og leder varme ut av hovens indre deler/leder også kulde inn.

Ø      Forhindrer hoven og hovbeinet å utvikle seg i hester som er skodd før de er 4-5 år gammel.

Ø      Ved sparking og tråkk vil en skodd hov påføre større skader enn en uskodd hov.

Ø      Kan være årsak til snubling.

Skal du sko hesten din er det viktig at:

•       Du har en dyktig hovslager.

•     Hesten går med perioder uten sko (la sømhullene vokse ut).

•    Hesten blir beskjært og skodd så ofte som mulig (gjerne hver sjette uke, ikke mer enn hver åttende uke).

•     Unngå å trave på hardt underlag.

•      Bruk hesten mye på mjuk underlag.

•    Hesten ikke blir skodd før den er 4 (helst 5) år gammel.

Tenk over dette: Hvorfor kan en skodd hest – med sko som er omtrent 1,5 cm høy – gå uten problemer på grusveier med stein som er mye mer en 1,5 centimeter høy…? Og hvorfor blir den direkt halt når den mister en sko…?

Goat skin bag for wine

Skal man først slakte et dyr er det greit å bruke så mye som mulig av dyret, at så lite som mulig går til spill.

  

Det er nok en del folk som hadde syns at dette var grotesk. Når vi spiser kjøtt så vil vi helst ikke vite at et dyr måtte dø for at vi skal kunne nyte et godt kjøttmåltid. At kjøttdeig og pølser er noe som man kjøper i plastemballasje fra butikken. Vi vil helst ikke vite sannheten. Eg liker å kalle en spade for en spade. Eg liker å utfordre grenser og tanker til folk. Å provosere. Fordi ingen som spise kjøtt, bruke skinn og lær, og ull produkter kan si noe imot det eg produsere.

Eg var vegetarianer i 6 år før eg flyttet til Norge fordi eg likte ikke måte dyr ble behandlet og holdt på. Da eg flyttet til Svalbard i 1990 måtte eg spise kjøtt. Da eg syns at det smakte godt med en gryte med reinsdyr bestemte eg at dersom eg skulle fortsette å spise kjøtt måtte eg være i stand til å skaffe det kjøttet sjøl for å 'fortjene' å spise det. Å dra på reinsdyr jakt. Så gjorde eg det. Eg husker det godt; spenningen med å snike seg inn på et dyr. Da eg la meg ned for å sikte var det som om eg var en annen. Det var ikke meg. Da eg traff dyret, og den datt øyeblikkelig, kjente eg to motstridende følelelser strømme gjennom meg; eg følte meg både ufattelig trist over det eg hadde gjort, og stolt over at eg hadde gjort det. Da eg hadde flådd dyret så var det mer 'mat' eg så enn 'dyret'. 

Nå spiser eg stort sett kun dyr som eg slakte sjøl, og vilt som eg får fra naboen. Fordi eg vet at de har hatt et godt liv. Og eg er takknemlig.

Case study 2: forfangenhet

I høsten 2011 ble eg oppringt av en dyrlege; ho hadde hørt at eg hadde erfaring med å beskjære hester med forfangenhet, og ho ville gjerne at eg kom og såg på en forfangen fjording. Eg sa at eg kunne gjerne ta en tur, så da tok eieren kontakt med meg og vi avtalte en tid for besøk.

Eieren fortalte at flere dyrleger anbeflate at hesten skulle avlives, bortsatt fra den eine som tok kontakt med meg og hadde lyst å gi hesten en sjanse.

Før beskjæring: 23.10.11. Hesten er anspent i framparten og avlaster tåa i frambeina. Ho tok korte steg, hadde smerter og vegret seg å bevege seg.



Etter beskjæring den 01.04.13



23.10.11 Før beskjæring. tåa er alt for lang. For å finne ut hvor den bør

ende kan man se hvilke vinkel den øvste fjerdedelen av hoven har (sett fra siden) .

Forlenger man denne linjen ned til bakken; hoven har sin naturlige overullingspunkt

der linjen treffer bakken. Alt hov som gjør tåa lengere bidrar til å strekke lamellene

og dermed svekke forbindelser mellom hovbeinet og hovveggen.





Hvordan man lage en frostfritt vannkar

Hvordan å lage en frostfritt vannkar til en billig penger.

 Inspirert av Putten på Seim :)

Du trenger:

• 1 stk varmekabel av 10m (yter 120w) kr 635? Kan bestilles gjennom elektroimportør.com eller Bole m.fl.
• 1 stk 65 l murestamp
• 1 stk 90 l murestamp (kan gjerne være en som du har kassert tidligere som har fått en sprekk i, som ikkje går an å ha vatn i).
• 1 stk liggeunderlag
• 1 stk isopor plate (av den tette sorten som brukes til isolasjon)
• Tec 7 (silikonmasse til utebruk)
• Sølvteip eller lignende til å teip fast varmekabelen til stampen
• Saks
• Boremaskin og borbitt av ca 2 cm diameter
• Håndsag
• Båndsag (ikkje helt nødvendig men det går fortere enn håndsag!)
• Tusj
• Engangshåndsker

 

 

Sånn her gjør du:

• Mål forskjell mellom høyden av de to stampene: da har du tjukkelsen som isoporplatene må være.
• Tegn rundt bunnen av begge stampene på isopor platen. Sag ut med båndsag. Den ene må sages i halv med håndsag da de blir for tykk til å ha under den 65 l stampen.

 

Bilde 1: den største stampen, med isopor platene.

• Bore hull øverst i den største stampen for å stikke varmekabelen gjennom.
• Bruk båndsag til å sage av den ene siden av kanten til den minste stampen (altså kun den delen av kanten som går loddrett nedover). Nå sitter du, forhåpentligvis, igjen med en kanten øvste som er 90 gr til stampveggen. På undersiden av denne kant er det en del ’vegger’ som støtter kanten mot stampveggen. De kan du sage vekk med håndsag.
• Plasser isoporplatene nedst i den storste stamp (den minste nedst, selvfølgelig). Sjekk hvor godt den minste stamp passer oppi den største; at kantene er ca jamn.
• Tre enden av varmekabelen gjennom hullet som du borte i den største stampen.

 

• Teip varmekabelen fast til den minste stamp som vist på bildene. Det kan være lurt å fuge ledningen fast med Tec7 i tillegg, det varer nok lengere enn teipen..

 

• Mål liggeunderlag opp mot den minstestamp og klipp til i høyde og omkrets. Kanskje du må klippe ut nokre kiler nedst i liggeunderlag for å få til en god passform. Teip saman.

 

• Ha den minste stamp oppi den største og trekk forsiktig i varmekabel ledningen som er til overs.

 

• Da gjenstår det å tette mellomrommet med ”Tec7”. Dette er virkelig klisstete greier som er vanskelig å fjerne frå alt; den limer/fuger/fester seg til alt. Det er nå du bør bruke engangshandskene samt fjern alt som er av barn/katt/hund/hamster osv.. Herdetid er 24t ved 23 grader.

 

• Når Tec7 er herdet så kan du tette hullet i stampen som varmekabelen går gjennom.

 

Det går nok an å bruke byggskum i staden for liggeunderlag, men eg er ikkje så erfaren i bruk av det, så det hadde vore litt meir interessant resultat for min del… Dessutan dersom du må en dag skifte ut varmekabelen er det lettere å demonter stampen når det ha blitt brukt liggeunderlag…

Denne stampen holder vatn frostfritt ihvertfall ned til minus 8 gr. Vil du ha temperert vatn så må du ha en lengere varmekabel...

Case study 1: forfangenhet

"Han skal slaktes til våren"

2008

Midten av november var eg i Valdres på besøk hos 2 av mine vener. Eg skulle trimme deres 2 Islandshestar.

Eg starta med barfot-trimming i 2003. Først trimma eg mine eigne hestar etter å har vore på kurs med Renè Bratland. Etter kvart var det vener som spurte meg om ikkje eg kunne trimme deres hestar. Eg har sidan vore på fleire kurs både med Renè og med Sigbjørn Ånes og Kleo Delaveris. Fleire og fleire har spurt meg om eg kunne trimma hestane deres. Eg har trimma og trimma og fått meir og meir erfaring. Nokre gongar har eg komme over høver som er utanom de vanlege. Høver som har fått meg til å banne over, at eg ikkje kan nok til å utføre ein trim der eg har vore skikkelig nøgd med resultatet. Det var då eg bestemte meg for å ta et to-årig studie i barfottrimming. Det blir på Ås og startar opp i januar 2009.

Det var skikkelig vinterstemning i Valdres då den første snøen hadde nett lagt seg. Store gran og furu trær bøygde seg under vekta av snøen. Iskrystallar glinsa i sollyset som magisk støv.

Ein av hestane til venninen min var forfangen; Helin, ein flott, stor og svart Islandsvallak på 13 år. Eg begynte å trimme høvene hans. Her var det om å gjøre å senke hælane for å få hovbeinet parallelt med bakken og kronrandsvinkelen så nær 30 grader som mulig samt å korte inn tåa.

     "Han skal slaktast til våren" fortalte eigaren. Hun var oppgitt over at han ikkje fungerte og at ho ikkje kjente til nokon i nærleiken som kunne gi han den oppfølging han trengd. Han trengte å beskjæres ein gong i veke, og eg hadde ikkje høve til å reise dit så ofte, då det tar meg 2 timer å køyre frå Aurland til Valdres.

Eg retta meg opp og tok ein pause frå beskjæringa mens eg såg på hesten;

     "Det var synd. Det hadde vore interessant å beskjære han under barfot utdanninga".

     "Viss du vil ha han så kan du få han!" sa eigaren generøst.

Tankane mine gjekk i sirklar. Eg har to Islendinger frå før og til sommaren vil det bli tre då den eine hoppe mi er drektig. Korleis skulle eg få plass til enda ein hest? Eg var sikker på at eg kunne få han frisk og redda han frå slakt samtidig som eg ville lære ein heil masse undervegs. Dette var ein sjans eg ikkje kunne slå ifrå meg.

     "Ja, tusen takk, eg tar han" hørte eg meg sjølv seie. Eg tilbø å betale slaktepris på han, men det ville ikkje venninen min vite av.
 

Det passa meg i grunn best å henta Helin etter jul så vi avtalde at eg skulle komme attende då med hestehengar.

Eg reiste heim til Aurland neste dag etter ein kveld med god mat, drikke og badstu. Lukkeleg over den nye hesten min! Helin er femgjengar med pass som hovud gangart. Han er vand med fjellturar og har vore brukt mykje som kløvhest. Ein herleg hest som er snill som dagen er lang. Eg gleda meg til å få han heim til Aurland så at eg kunne fortsetta rehabiliteringa.

Da eg kom heim sendte eg ein e-mail til Kleo og Sigbjørn med "før og etter" bildar av høvene til Helin, og fortalte om helgens anskaffing. Ikkje lenge etter ringte telefonen. Det var Kleo;

     "Ventar du til etter jul er det ikkje sikkert at den hesten fortsatt er i live!"  

Ho forklarte at tilstanden til Helin var kritisk; det kunne fort skje at han ble mye verre. Det stakk dypt i meg og eg fikk plutselig hastverk med å hente han. Eg ringte venninen min og avtalt at eg skulle hente han den veka.

Været var eg heldig med; det var bra føre over Filefjell. Styggevær var meldt seinare same dagen. Turen heim brukte eg god tid på og stoppa innimellom for å sjekke Helin og la han kvile. Det er ikkje berre berre å transportera ein forfanga hest, men det var nok for det beste i hans tilfelle. Alternativet var mykje verre. 
 

Tilbake i Aurland på arbeidsplassen min (Sogn Jord- og Hagebruksskule) var det blitt seint på ettermiddag. Litt for seint å sleppa han ut med mine hestar. Så då satt eg Helin i ein stor boks etter at eg hadde gått ein kort tur med han for at han kunne strekkje på seg. Eg så nærmare på pelsen hans; den var sveitt og klissete på sidene og under magen. På ryggen krølla håret seg litt. Tankane mine gjekk til "Cushings" ein tilstand som er tilknytte stoffskifte problem. Stoffskifte problem er noe so forfangenheit kan føre med seg. Eg tok tempen hans men feber hadde han ikkje. Over neseborene hans var det hovent.

Appetitt derimot hadde han. Eg hadde tatt med litt av det fôret han var vant til i Valdres for at fôrovergangen ikkje skulle væra så brå.

Neste dag kjørte eg han heim til der eg hadde mine to hestar; Assa på 17 år og dotter hennar, Yrsa på 3 år. Begge to er sjølvstendige damer med masse sjølvtillitt. Dei går på et stort område ved ei elv, så det er ikkje mangel på plass til han Helin og. Bevegelse er viktig for hestar med forfangenhet.

 
Det ble mykje slåssing, hvin og hyl. Da ting roa seg var det tydelig at Assa var sjef, Yrsa var "wannabe" sjef men syntes samtidig at det var litt spennande å ha ein kar i flokken; ein som ho kunne tøffe seg litt med.

Når ein er sjuk bruker ein mykje energi på å jobba med sjukdommen.

Så var det om å finne fram til ein blanding av tilskuddsfôr som eg kunne gi Helin.

Eg rådførte meg med fleire; min gode venn, Karen (http://hestekaren.blogspot.no/) og Kleo.

Eg fikk ein trong til å lese all litteratur om forfangenhet eg kom over. "Who's afraid of founder?" skrevet av Dr. Hiltrud Strasser. Eg har fått mykje ut av å lese den boka.

Når det gjelder tilskot kan det være lurt å tilby det til hesten før du skjule det i fôret hans. Ein hest vil ofte velge det den trenger av planter og urter. Så lenge som den ikkje har matnød har det vist seg at hesten ofte vel å ete giftige planter for å få hjelpe mot ein eller annen plage som den har. (Det finnes sjølvsagt unntak for dette da det er ikkje alle hestar som har like mye vett). Det kan være lurt å legge merke til kva for planter hesten velgar å ete da det kan gi oss ein pekepinne på hesten’s tilstand. Mange av de medikamenter som vi kjøpe frå apoteket har sitt opphav frå mye av det vi finn i naturen.

Da Helin hadde roa seg ute la eg merke til at han åt ryllik nesten febrilsk. Ryllik er blant anna betennelseshemmande. Betennelseshemmande medikamenter gis til hestar med forfangenhet. Gurkemeie er og betennelseshemmande. Eg tilbøy han det og han ville ha det.

Per i dag får Helin fylgjande ein gong for dagen:

l        6 dl Spillers "Happy Hoof" (ein fôr spesielt til hester med forfangenhet)

l        1 neve tang mjøl (hjelper stoffskifte)

l        1 skje hvitløkspulver

l        450 g Equilibra

l        1 ss gurkemeie (betennelseshemmende)

l        1 dl ringblomstolje (ringblomsthoder lagt på norgesglass, tildekket av olivenolje og latt stå i sola i 3 veker. Vendt dagleg)

l        et halvt blad aloevera gel

Fem veker etter eg hadde begynt å beskjære Helin var eg ikkje i tvil at han har komma seg. Eg fryder meg over å se han bevege seg bedre og bedre for kvar gong eg beskjære han. Han hadde poser under augna da han kom. Eg innbiller meg at posane held på å forsvinner.

Eg trur han visste at han var gitt opp og at han skulle slaktast. Ein helg fekk eg besøk av ein venninne; Birgitte. Av og til får ho inn tankar frå dyr. Da vi satt og drakk kaffe sa ho plutseleg; ”hunden din likar ikkje maten sin”. Det stemte; eg hadde nett skiftet fôret hennar og Bonnie var ikkje glad i det nye fôret. Vi gikk ut og helste på hestane. Da ho sto ved sidan av Helin sa ho; ”Han likar deg. Du er reddande engelen hans”. Da kjente eg at eg ble varm inni meg, og rørt.

Har beskjært han ein gong i veke og har fått ein del vegleiing frå Kleo og Sigbjørn. Dei har vore flink til å gi meg råd og ros.

Eg ble litt skremt da eg begynt å korte inn tåen og så bare hele lamellen blotte seg. Det ligner gjellene på ein fisk. Kleo beroliget meg over at det er helt i orden og at det er bare dødt; tåveggen måtte ikkje komme ned i bakken for da vil hælene vokse meir framover.

På søndag av den femte veke merket eg at pelsen under magen til Helin var helt tørr for første gang sida han kom hit! Eg kunne børste ut alt det guffne og pelsen såg normal ut! Ein liten seier! Da ble eg veldig glad :)

Eg er fast bestemt at eg skal gjer mitt beste for at han skal bli frisk.

I februar, 3 mnd etter eg hadde begynt med beskjæring, var det 2 hovbyller på det eine bakbein. Hovbyll er hovens naturlege måte å kvitte seg med dødt vev eller vev som ikkje kan heles.

Mens eg sto der og skuet hestane mine tenkte eg at før så var det å ha 2 hestar ein hobby. Nå er det ingen hobby; det er ein livsstil!

Vidare vil eg sei at denne måten eg har brukt på å behandle Helin for forfangenhet er ingen fasit. Det finnes mangen årsaker til forfangenhet. Det viktigeste er å finne og eliminere årsaken, og deretter å ta kontakt med ein dyktig dyrlege og barfottrimmer. Og tenk positiv! Dette smitte over på hesten din.

Høyre fram; før trimming 08.11.08

Høyre fram 16.06.09

Nå kronranden er tilnærmet 30 grader med bakken (sett fra siden) så er den nedre kanten av hovbeinet parallel med bakken; da blir vekten fra hesten fordelt jevnt og optimalt langs den). På dette bildet er kronranden er nesten parallel med bakken; da står hovbeinet på tuppen, og lamellene (som hefter hovbeinet fast til hovveggen) er svekket. Da er det lite som hindrer at hovbeinet blir som en kile og jobber veien ned, og i verste fall, gjennom sålen




Her har eg senket hælene og kortet inn tåa. Avstanden mellom de nye vekstringene som vokser ned fra kronranden har jevnet seg ut. Lengerre ned på hoven er de tettere sammen ved tåa fordihoven vokser seinest der det er mest trykk/motstand. 

10.07.11 Helt frisk

For å se hvor tåen skal ende så må man finne ut hvor hoven har sin naturlig overullingspunkt. Da ser man (fra siden) på den øverste tredjedelen av hovveggen; hvilke vinkel den har, så forlenger man den linjen ned til bakken. Akkurat der den linjen treffer bakken har hesten sin naturlige overullingspunkt. Dersom hovveggen har avvikk og tåa er for lang (som på bilder over) vil kreftene fra overulling dra hovveggen og strekker den fremover. Tenk hvordan det hadde vært hvis du hadde lange negler og prøvde å rulle fingertuppene over på den samme måten som hoven til hesten gjøre; det vert nesten tilsvarende til om du hadde revet fingerneglene dine oppover.. I hesten sin tilfelle vil dette svekke lamellranden og videre lamellforbindelsen oppover hovveggen. Du vil se en strekkt lamellrand, som vist på bildet under.

12.02.09

Her, til venstre, ser du blod blandet med sårvæske som et resultat av forstyrrelse av og svekkelse i lamellforbindelser og blodsirkulasjon i hoven.

Høyre fram 16.10.10 Helt frisk!

Her til høyre er hovveggen glatt og jevn. Eg kunne nok ha laget til en finere overgang på rullen rundt tåa..

Høyre fram 08.11.08 før trimming

Høyre fram 27.06.10

På bilde til høyre har hoven vokst ned en tett og fin forbindelse i lamellranden, uten separasjoner.
Under er det et nærbildesom viser strekkt lameller, samt et hull, trolig etter en byll.









 

Røntgen av høyre fram tatt februar 2010. Dyrlegen sa at han tvilte

på at hesten noensinne hadde vært forfangen, inntil eg viste han bildene

av høvene.

 

Helin er utrolig flink til å fote seg i terrenget
Tatt 30.07.10

På kløvtur til fjells. Overnattet på hytte og satt garn :)

 

Helin er friskmeldt og kan gå på beite. Han ble solgt i 2011 og lever i beste velgående. Det gjenstår å si at man må passe på at hester som har vært forfangen ikkje skal bli overvektig. det er og særlig viktig med gradvis tilvenning til beite og at de ikke slippes for tidlig på beite, ihvertfall ikke når det fortsatt er frost på nettene. Dette er fordi det blir mye fruktan (sukker/lettløselige stivelse) i graset.

14.11.08

 

27.06.2010